Lurer du på hva som bruker mest strøm i huset ditt?
Det er noen strømverstinger som du faktisk bør tenke godt over hvis du ønsker å kutte ned på strømregningen din. I tillegg er det enkelte ting som bruker langt fra så mye strøm som man skulle tro.
For bare et par år siden var det ingen som snakket om strøm. Vi hadde det, betalte den beskjedne regningen og tenkte ikke noe mer over det.
Det var vel knapt noen som skrudde ned på varmen når de skulle ut av huset en tur. Eller som tenkte over når på døgnet de tok en dusj. Nå er det andre tider og selv med regjeringens strømstøtte er det mange som sliter med å betale regningen.
Vi har derfor tatt en titt på hva som er de store strømtyvene i hjemmet!
- Tips: Sjekk ut vår kåring av beste strømleverandør!
Hva går det meste av strømmen til?
Når vi skal se på hvilke ting i huset som bruker mest strøm, kan vi dele inn i følgende kategorier.
- Oppvarming.
- Varmtvann.
- Elektriske apparater.
- Belysning.
Oppvarming: Nødvendig, men kostbart
I et land der vi store deler av året har det kaldt, er det helt nødvendig med oppvarming. Dessverre er det også nettopp dette som er «strømverstingen».
I følge Enova vil 30-40 % av strømforbruket i en godt isolert bolig komme fra oppvarming. Er boligen stor og dårlig isolert, kan det komme opp på 70-80 %.
Rundt regnet sier de at en bolig på 120 m² med 3 personer bruker cirka 12.000 kWh per år på oppvarming. Da er det ikke vanskelig å forstå at den delen gjør et stort innhogg på strømregningen.
Ett enkelt grep kan spare deg for tusenlapper
Visste du at du kan spare 5 % bare ved å senke temperaturen med 1 grad?
Det er ikke til å stikke under en stol at vi er glade i gode og varme hjem, der vi kan gå inne med t-skjorte.
Hva om vi sier at du kan spare mange tusen på å ta på deg en genser og skru ned varmen? Da tar du på deg den genseren, ikke sant?
Man skal selvfølgelig ikke gå rundt og fryse hjemme. Folkehelseinstituttet anbefaler at oppholdsrom har minimum 20 grader.
Samtidig er det lurt å tenke på om alle rommene trenger å være like varme. Yttergangen trenger for eksempel ikke å være like varm som stua.
Små grep kan gjøre store utslag!
Varmtvann: Tenk over når du dusjer
Nummer 2 over strømverstingene handler dessverre også om komfort. Varmtvannet står nemlig for rundt 15 % av strømforbruket vårt. Her er det også noen enkle grep som kan gi store besparelser.
Hvis du ikke har en sparedusj, bør du absolutt vurdere å skaffe deg en, da du faktisk kan halvere vannforbruket når du dusjer.
Det er vanskelig å fastslå akkurat hvor mye strøm du bruker på en dusj. Her vil lengden på dusjen og mengden vann du forbruker spille en stor rolle.
Likevel er det ikke vanskelig å forstå at du har mye å hente på å halvere tiden du dusjer. Om du elsker å stå i dusjen og kose deg lenge, bør du kanskje revurdere akkurat denne komforten.
Du kan også spare mye på å skru av vannet mens du såper deg inn. Hoveddelen av dusjingen består nettopp av dette, og da er det jo egentlig unødvendig at vannet bare renner ved siden av deg.
Hvis du prøver å legge dusjingen til den tiden av døgnet der strømmen er billigst, er det viktig å huske på at det er i tiden etter dusjen at strømforbruket er høyt. Da skal varmtvannstanken nemlig fylles opp igjen.
Det hjelper altså ikke at det er kjempelav pris akkurat når du dusjer, hvis prisen spretter opp igjen rett etter at du er ferdig.
Elektriske apparater: Tar de så mye strøm som du tror?
Det er en vanlig misforståelse at det koster mye å kjøre vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Faktisk koster det deg mer å ta oppvasken for hånd.
Enova har laget en god oversikt over gjennomsnittlig årsforbruk for ulike elektriske apparater.
- Tørketrommel: 400 kWh
- Komfyr: 370 kWh
- Fryseboks: 270 kWh
- Vaskemaskin: 235 kWh
- Oppvaskmaskin: 230 kWh
- TV: 110 kWh
- Kaffetrakter: 75 kWh
- Støvsuger: 50 kWh
- Hårføner: 40 KWh
- Stereoanlegg: 40 kWh
I snitt blir det cirka 5 kWh per døgn for alle disse apparatene.
Hvis du er en av dem som lar oppvaskmaskin og vaskemaskin gå om natten, ser du at det ikke er så mye å hente på det. Vi anbefaler derfor at du ikke gjør det, da det både kan forårsake brann og vannlekkasje.
Det er heller ikke noe å hente på å lade mobiltelefoner og bærebare PC-er om natten. En mobillading krever mellom 5 og 15 Wh og lading av laptopen tar mellom 400 til 100 Wh.
Belysning: Spar penger ved å bytte til LED
Lyssetting av en bolig krever ikke enorme mengder strøm. I følge Enova bruker man årlig cirka 900 kWh på å belyse en bolig på 120 kvm.
Litt er det jo likevel mulig å spare. Skru av lyset i rom du ikke bruker, så slipper du å kaste penger ut av vinduet!
Hvis du har halogenspoter, bør du bytte disse ut med LED-belysning. LED-pærer bruker nemlig mellom 80 og 90 prosent mindre strøm.
Noe annet du kan gjøre, er å velge smartbelysning. Med smarte lamper, pærer, brytere og sensorer kan du enkelt styre belysningen din via en app eller via smarthøyttalere med en talekommando.
Elbil: Her bør du følge med
Hvis du har én eller flere elbiler i husstanden, har du mye å hente på å lade når strømmen er rimeligst.
Ved en årlig kjørelengde på 10.000 km, vil strømforbruket ligge på cirka 2000 kWh. Ved en strømpris på 1 krone per kWh vil det koste deg cirka 2.000 kroner årlig å lade bilen.
Er prisen derimot 6 kroner kWh, vil ladingen koste 12.000 i året. Med det i tankene, er det ikke vanskelig å skjønne at man bør tenke smart akkurat her!
Mange bekker små…
Hvis du tenker litt over hva du bruker strøm på og er bevisst på unødvendig forbruk, kan du altså spare tusenlapper på strømmen.
Det er selvfølgelig mye annet man også kan gjøre. For eksempel kan du tenke på om du skal investere i en varmepumpe eller om huset trenger etterisolering eller nye vinduer.
Dette er derimot mer kostbare tiltak som ikke alle har råd til. Da er det fint å starte med det enkleste først.
