Hva er det egentlig som er greia med nordmenn og hytter? Er det virkelig så stas som alle skal ha det til?
Kanskje har du hytte selv? Da er du ikke alene. Omtrent halvparten av den norske befolkningen har tilgang på hytte. Men hva er det som gjør hytta så spesiell for oss nordmenn?
Ja, for hyttefenomenet er virkelig noe helt særegent for Norge. Hverken Danmark eller Sverige kan måle seg mot oss!
Livet kan være godt uten hytte også
«Mange nordmenn overromantiserer hyttelivet»
Det uttaler Marianne Lien, sosialantropolog og professor ved UiO til nrk.no.
For det er jo over halvparten av befolkningen som ikke har hytte, men som likevel klarer å finne roen og kose seg i ferien. Mange ønsker seg ikke hytte heller, fordi de ikke ønsker å være bundet opp til ett sted, men heller vil utforske nye steder og oppleve nye ting i ferien.
Derimot kan man føle seg nesten mindreverdig i samtale med hytteeiere. For det er jo ikke til å stikke under en stol at mange av dem er veldig flinke til å proklamere hytta si. Eller paradiset, som de gjerne refererer til den som, denne uunnværlige plassen i livene deres!
«Hytta er en menneskerett»
Vi husker vel alle 12. mars 2020. En mørk dag i norsk historie. Regjeringen kunngjorde en totalt nedstengning av samfunnet grunnet coronapandemien. Skoler og barnehager skulle stenge, kulturarrangementer ble avlyst, treningssentre og svømmehaller ble stengt. Men verst av alt – vi ble bedt om å ikke dra på hytta!
Det ble ramaskrik. «Det er en menneskerett å dra til hytta», var en frase vi ofte hørte de neste dagene. Og som om ikke det var nok med en anmodning, én uke etterpå kom et totalforbud mot å overnatte på hytte i annen kommune enn hjemkommunen. Påsken var ødelagt!
Folk ble kreative, for aldri tidligere har den hytta vært så viktig. Noen tok med seg bobilen og sov i den utenfor hytta (sa de iallfall). Andre gikk så langt at de meldte flytting til hytta si, for å kunne benytte den i påsken. Disse flyttemeldingene ble naturlig nok ikke prioritert av Skatteetaten, så det var nok bortkastet tid.
Heldigvis (iallfall for hytteeierne) varte ikke forbudet spesielt lenge. Med mindre du har hytte i Sverige, vel og merke!
«Men hytta mi får du ikke låne»
Du tenker kanskje at mange kjøper hytte som en investering? Og at mange leier ut hyttene sine når de ikke bruker dem selv, for å få inn litt ekstra penger? Da tar du i så fall feil. Av cirka 440.000 registrerte hytter og fritidseiendommer, er det kun 5.000 – 7.000 som er på utleiemarkedet.
Hytta er nemlig hellig for oss nordmenn og den helligdommen skal ikke andre få gleden av, annet enn familie og venner. Og det gjelder uansett om man er rik eller mindre velstående. Nordmenn verner om hytta si og det er det siste de kvitter seg med. Selv nå som prisene går rett i taket, både på drivstoff, strøm og bensin, er det likevel få som lar hytta gå ut på eiendomsmarkedet. Enda strømstøtten ikke gjelder for hytta!
Store prisforskjeller og landet
Det er stor forskjell på hvor mye du må betale for en hytte, alt etter hvor i landet du skal kjøpe. De billigste hyttene finner vi i Troms og Finnmark, der gjennomsnittprisen ligger på cirka 1,2 millioner. I den andre enden av skalaen finner vi hyttene i Vestfold og Telemark, der snittprisen er på nesten 3 millioner!
Det er flest hytter (ca. 165.000) som ligger i lavlandet, 0-49 m.o.h. Disse ligger gjerne ved sjøen, der Hvaler er den kommunen som har størst tetthet av fritidsboliger.
Tidligere var det vanlig at hyttene lå med god avstand til hverandre. Man skulle liksom ikke ha naboen oppå seg. De senere årene har dette endret seg betraktelig. Omtrent halvparten av hyttene og fritidsboligene ligger i såkalte fritidsbyggområdet, som definerer et område med minst 5 fritidsboliger med mindre enn 75 meters avstand mellom hverandre.
Hvorfor er nordmenn og hytter så nært knyttet?
Vi nordmenn er kjent for å være glade i naturen. Det er få nasjoner som har flere turgåere enn oss. Dette er nok en av grunnene til at vi vil ha hytte eller fritidsbolig. Samtidig er hytta et sted der skuldrene senkes og hverdagens kjas og mas kommer litt på avstand.
Vi ser derimot store forskjeller på hvilken standard de ulike hyttene og fritidsboligene har. Noen foretrekker det helt enkle, med utedo og ikke innlagt vann og strøm. Andre har nesten mer luksus på hytta enn hjemme, og har utstyrt fritidsboligen med alt av elektriske apparater og hjelpemidler.
Det vil nok aldri være mulig å snu tankegangen til en blodekte hytteeier, men de av oss som ikke har hytte trenger absolutt ikke å skamme oss. For det er ikke nødvendig med en hytte for å klare å slappe av. Dessuten har vi uten hytte god samvittighet til å bruke ferien andre steder!
