Solceller på taket: Kan det være noe for deg?

Solceller på taket

Vi har i flere år kunnet utvikle våre hjem med tanke på fornybare energikilder. Likevel har vi sett at omstilling til mer grønn elektrisitet har være vanskelig å gjennomføre.

Nå er det likevel flere gode nyheter for deg som ønsker å komme i gang. Solceller på taket er faktisk noe flere kan vurdere. Men hvor mye koster egentlig solceller på taket, og ikke minst. Hvor mye kan man spare på det?

Mange er redd for de høye strømprisene, men mange glemmer samtidig at de ikke lenger har utgifter til drivstoff på bilen, årsavgifter, oljefyr og andre lignende utgifter. At man kan spare litt ved å velge fornybare og bærekraftige løsninger er det liten tvil om. Men vil det utgjøre noen særlig forskjell på strømregningen? Og hva slags solceller skal man gå for, solcellepanel eller solcelletakstein?

Valgene er mange. Vi har sett på hva som er best!

Solceller: Hvordan fungerer det egentlig?

Installasjon av solceller på taket

De fleste av oss har en relativ grei forståelse av hvordan solceller fungerer. Samtidig tror mange nordmenn at det ikke nytter å ha solceller i et land som Norge. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

For det første så er det mer sol i Norge enn mange skal ha det til, og dessuten er man ikke avhengig av at det er varmt ute. Det er solstrålene som er viktige for solceller. Dessuten er det ikke slik at du er begrenset til og kun bruke strøm fra solcellene.

Solceller har lenge blitt levert som paneler, som i seg selv kan se litt moderne og stilig ut. Men i dag kan man både integrere solceller i takstein og vinduer for den saks skyld. Det føles kanskje tryggere å vite at man lett kan vedlikeholde taket med solceller i taksteinen, men det er ikke en nødvendighet.

Men hvordan fungerer egentlig solceller, da?

Solceller er laget av silisium, og er spesielt designet for å absorbere solstrålene når de treffer panelet. I utgangspunktet er ikke silisium veldig godt egnet til å lede strøm. For at silisiumet skal lede strøm bedre, tilsetter man andre stoffer i tillegg. På fagspråket sier man at man doper silisiumet.

I praksis består en solcelle av 2 lag med dopet silisium. Det ene laget dopes med fosfor, mens det andre laget dopes med bor.

N- og p-side

De 2 lagene med silisium omtales ofte som n- og p-sider.

I det laget som dopes med fosfor vil man få et overskudd av elektroner. I praksis vil dette gi en negativ ladning (n-side).

Det motsatte vil skje i laget som dopes med bor. Her får man et underskudd av elektroner. Man ender da opp med en positiv ladning (p-side). På den positive siden får man altså ledige plasser for andre elektroner.

Siden det er et overskudd av elektroner på p-siden, og det er «ledige plasser» på n-siden vil elektronene flytter seg fra p- til n-siden.

Når sollyset (lysfotoner) treffer solcellen vil elektronene forflytte seg, og det dannes en barriere mellom de 2 sidene. Man sier at man får en balansert solcelle. Det er denne balanserte solcellen som sikrer at vi kan fange opp sollyset og utnytte energien.

Hvordan kan man få installert solceller?

I dag er det enklere å få installert solceller på taket enn før. Det er flere som har god kompetanse på å installere solceller, og derfor er tilbudene bedre. Det er selvfølgelig også nyttig å få en fagperson til å vurdere din bolig i forhold til solceller. Det handler om alt fra solforhold til taktype.

Taket hvor solcellene skal legges bør være sørvendt, da effekten av sollyset er best når solen står høyt i sør. Man bør sørge for at trær eller andre ting ikke skygger for taket, da dette vil kunne redusere kapasiteten på anlegget.

Etter at man eventuelt har fått tillatelse til å legge på solceller (sjekk gul liste fra SEFRAK), så kan entreprenøren gå i gang med arbeidet. De fleste entreprenørene vil først og fremst se på følgende forhold.

  • Geografi.
  • Klima.
  • Solforhold.
  • Takets utforming.

På grunnlag av dette kan de finne ut hvor stort anlegg man skal gå for og hvordan det vil se ut. Operatøren må ha tilgang til huset, slik at de kan legge kabler og montere bokser og utstyr som trengs.

Det fins i dag mange aktører på markedet som hjelper deg med å installere solceller eller soltakstein. I tillegg vil vi anbefale å snakke med både strømselskapet og banken, da disse også har retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

Når alt dette er sagt, så krever installering av solceller en rekke fagkompetanser. Et solcelle-selskap som for eksempel ikke har fagkyndige elektroinstallatører må hente inn denne kompetansen for å få arbeidet godkjent. Andre kompetanser som kreves er byggtekniske fag. Et sted å finne solcelle-montører er finnsolenergi.no, i samarbeid med Solenergiforeningen.

Hvor mye koster solceller?

Mange tror at montering av solceller er veldig dyrt. Sannheten er i de fleste tilfeller at solceller vil øke markedsverdien på boligen din, og gi deg større muligheter. Men du lurer nok på hva prisen for installering av selve anlegget er. Denne investeringskostnaden varierer fra selskap til selskap, og fra type tak og landsdel.

Man regner gjerne ut prisen på installasjon av solceller ved å finne en kvadratmeterpris. Det kommer selvfølgelig også an på hvor lett tilgjengelig taket er og hvor lang tid installatøren bruker.

Det er flere måter å finansiere solceller på:

  • Grønt lån.
  • Lån med sikkerhet i bolig.
  • Enova-støtte inntil 47.500 kroner.

Enova-støtten kan gi deg fordeler helt opp til 47.500 kroner, så derfor er det lurt å søke denne formen for finansiering. Retningslinjene er klare, der man kontakter kommunen for bygge-rettslige råd. Dersom du kombinerer solceller med strømstyring kan du få enda mer støtte til din bolig.

Det lønner seg å tenke grønt!

Priseksempler (Otovo)

Stor enebolig i Trondheim: ca. 4000 kr/mnd. i strømregning

  • Produksjon: 17000 kWh/år
  • Pris: 297.000kr inkl. støtteordninger
  • Besparelse: 710.000 – 950.000 kr (over 30 år)
  • Mnd. reduksjon: ca. 1000 kroner
  • Miljøeffekt: +7tonn CO2/år
  • Leasing: 2680kr/mnd.

Liten leilighet i Bergen: ca 2200kr/mnd. i strømregning

  • Produksjon: 6600 kWh/år
  • Pris: 162.000kr inkl. støtteordninger
  • Besparelse: 280.000 – 380.000 kr (over 30 år)
  • Mnd. reduksjon: ca. 600 kroner
  • Miljøeffekt: 2,65tonn CO2/år
  • Leasing: 1475kr/mnd.

I tillegg til finansieringsløsningene vi har nevnt ovenfor, så fins det mange selskaper som vil gi deg muligheten til å delbetale investeringen. Dette kan betales sammen med strømregningen eller som en egen post på husholdningens økonomiske styring. Slike løsninger kalles leasing og gir stor besparelse og lave månedsutgifter.

Vedlikehold av solceller er minimale. Det vil si at solcellene holder seg i kvalitet og vedlikeholdskostnadene vil være lave. Skader kan oppstå, men det er sjelden. Det viktigste er kanskje å behandle solceller og takstein uten skarpe gjenstander, og heller la snø ligge om dette er et problem.

Prisene for takstein er relativt like som de for solcellepanel. Så hva velger du?

Sparer man på solceller?

Spare penger

Du lurer helt sikkert på om du kan spøre noe på solceller.

Ser man stort på det, så sparer man naturligvis miljøet. Så kommer det helt an på hvordan man bruker strøm generelt. Å få installert solceller vil gi deg en lavere strømregning, noe som helt klart er viktig i disse dager. Ofte vil verdien på boligen også øke.

Ser man på eksemplene vi har nevnt vil man ha spart inn investeringskostnadene på under 10 år. Det skal sies at man også kan selge overskuddsstrøm og knytte flere fordeler med å gå over til et mer bærekraftig hjem.

Solceller kan ha god effekt uansett hvor i landet man befinner seg. Panelene fungerer likevel mest optimalt der dagene er lengst og solen får stå rett på cellene. Derfor er kanskje plassering vel så viktig som landsdel.

Nøyaktig hvor mye man vil spare er likevel vanskelig å si. Vi anbefaler at du ber om et overslag fra leverandøren!

Oppsummering

Spørsmålet er om man skal ha solceller på taket eller om man skal vente med investeringen.

Et ordtak er alt til sin tid, men det er ingen tvil om at miljøtiltak og strømpriser er 2 ting som er i vinden i disse dager. Om man vil ha lavere månedlige utgifter, økt markedsverdi på boligen, fordeler med å lagre og selge strøm, og i tillegg være miljøvennlig, så er kanskje svaret på spørsmålet mye enklere.

Mange tror at solceller ikke hører hjemme i Norge, men ser man på tusenvis av hytter i fjellheimen, så ser man jo at det har en viss effekt.
Det finnes mange måter å skape elektrisitet på, og solenergi er kanskje en av de aller mest bærekraftige. Vi har i uminnelige tider fanger sollyset til lys og varme, og det kan vi fortsette med uten å forurense.

Et tiltak benyttet av millioner, men som enda har enormt potensial!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Avatar

Bård Fjeldavli

Bård Fjeldavli har solid teknisk innsikt omkring temaene bolig og oppussing. Han er dedikert til å veilede leserne mot de beste valgene, spesielt når det gjelder ulike tjenester som leveres til hjemmet. Her nevner vi både strømleverandører, boligalarmer og ulike eiendomsmeglere. Bård har bakgrunn fra logistikk, og skilter med en bachelorgrad fra 2013 hvor han dykket dypt inn i emner som lager, transport og salg.
facebook-social twitter-social webpage-social