Kjøttetende planter i Norge: Sjekk ut disse!

kjøttetende planter

Visste du at vi har kjøttetende planter ute i naturen i Norge? Det finnes faktisk 3 forskjellige kjøttetende planter, som alle livnærer seg av små insekter.

Annonsørinnhold

Black Friday Hellofresh

Eksklusivt Black Week-tilbud hos HelloFresh!

Nye kunder kan nå spare inntil 1259 kroner på de 4 første matkassene. Tilbudet gjelder kun i en begrenset tidsperiode!

Bestill her

De kjøttetende plantene har faktisk litt ulik måte å gjøre det på. Les videre og lær mer om disse fascinerende plantene. Samtidig ser vi også nærmere på kjøttetende planter som du kan ha hjemme!

Hva er kjøttetende planter?

Kjøttetende planter (eller kanivore planter) vokser gjerne i områder med næringsfattig jordsmonn med lite nitrogen, for eksempel i myrer. For å kunne få næring, har de utviklet spesielle metoder for å fange insekter, edderkopper, maur og småkryp. Dette gjør de på forskjellige måter.

Når byttet er fanget, starter en nedbrytningsprosess der proteinene i smådyret blir til aminosyrer. Disse brukes som nitrogenkilde og gir en erstatning for den nitrogenfattige jorden.

Kjøttetende planter i Norge

Vi har 3 ulike kjøttetende planter i Norge: Tettegress, soldogg og blærerot. Her trenger verken mus eller rotter å være redde, da utvalget i Norge kun livnærer seg på insekter, maur og edderkopper.

Tettegress

Tettegress

Tettegress (Pinguicula vulgaris) tilhører blærerotfamilen. Planten har en bladrosett som kan minne om en lysegrønn sjøstjerne. Hver plante har kun én blomst som har en blålilla farge.

Den kan bli inntil 20 centimeter høy og blomstrer fra juni og utover sommeren. Oversiden av bladene er dekket av seigt slim og bittesmå hår.

Slimet fungerer som et slags lim, som gjør at insektet setter seg fast når det lander på bladet. Samtidig inneholder slimet fordøyelsesvæske som bryter ned insektene til flytende næring.

Når det er gjort, kan tettegresset suge til seg næringen gjennom bladene. Etter denne prosessen er gjort, er det kun skallet som er igjen av insektet. Derfor kan man finne en hel haug av insektsskall på bakken i områder med mye tettegress.

Tettegress kan du finne i veikanten, i skogen og på fjellet, samt andre steder det er næringsfattig jord eller mose.

Tettemelk

I gamledager brukte Norge og noen andre land tettegress til å lage tettemelk/tjukkmjølk. Dette gjorde de ved å legge blader fra planten i bunn av en bøtte, hvorpå man helte over spenevarm melk.

Etter to til tre dager hadde melka blitt sur og seig og fikk en lang holdbarhet.

Ble brukt i folkemedisin

For mange år siden ble tettegress også brukt i folkemedisinen. Slimet fra bladene kunne lindre kløen fra insektsstikk. Bladene ble smurt på sår, vorter, utslett og ringorm. Ved å gni bladene i håret, fikk håret et flott gulfarge. Det var også vanlig å koke blader av tettegress og bruke det til hårvask.

Man kunne også behandle såre kuspener med tettegress. Dette gjorde man ved å koke sammen avkok fra bladene sammen med fløte eller annet fett. Da fikk man en salve som visstnok var god behandling for spenene.

Urtete av tettegress har blitt brukt som hostedempende middel. Bladene inneholder nemlig et stoff som virker krampeløsende og kunne lindre hoste, kikhoste og andre luftveissykdommer.

Soldogg

Soldogg

Soldoggfamilien er en plantefamilie med tofrøblada planter. Av cirka 250 arter i soldoggfamilien, har vi i Norge tre arter; rundsoldogg og smalsoldogg, som vokser i torvmosemyrer over hele landet, og dikesoldogg, som du finner i bløte myrer i Sør-Norge.

Soldoggen har blader som sitter i rosett. Bladene har ofte en rødfarge. På bladene sitter det langskaftede kjertelhår. Disse brukes til å fange og fordøye insekter. Når insektet setter seg på bladene, vil kjertelhårene bøye seg ned og fange insektet, samtidig som bladplaten ruller seg sammen.

Bladene har et slim med proteinspaltende stoff (enzym). Når insektet er fanget, brukes slimet til å løse opp de myke delene av insektet. På den måten kan soldoggen fordøye insektet og dra nytte av proteinene. Når insektet er fordøyd, vil bladene rette seg ut igjen.

Blomstene er hvite og sitter på en bladløs stilk.

Blærerot

Blærerot

Det finnes seks arter av blærerot i Norge. Dette er rotløse planter som du finner flytende i vannet, men de kan også ligge på bunnen. Foruten liten blærerot, er alle artene utstyrt med hår eller torner langs bladranden. På bladflikene finnes det små blærer som brukes til å fange smådyr. Blæreroten kan overleve uten smådyr, men de trives best hvis de har god tilgang.

Blæreroten har gule blomster som sitter på lange blomsterstilker som stikker opp av vannet. Det er derimot kun planter som har rolige vekstvilkår som utvikler blomster, helst på grunt vann. Det er sjelden vi ser blomster på artene som vokser i Norge. Blærerotartene trives best i næringsfattige og gjerne sure vann, som myrtjern.

Kjøttetende planter hjemme: Venus fluefelle

Hvis du er plaget med mye insekter, kan du fint investere i en kjøttetende plante. Venus fluefelle er en perfekt plante til det formålet. Og, ja. Den elsker fluer!

Bladene på Venus fluefelle ser ut som en stor munn med huggtenner (hår). Når en flue, eller et annet kryp på størrelse med en flue, setter seg på bladene og berører et par av hårene, vil planten klappe igjen munnen og insektet vil sitte fast. Det hele skjer på et tiendels sekund, så her hjelper det ikke å være en kjapp flue.

Ved hjelp av en væske vil blomsten utvinne næring fra byttet. Det tar cirka én uke å bryte ned insektet. Hver bladfelle vil bare fungere 5-10 ganger før bladet dør, men heldigvis er det mange å ta av.

Stell og vanning

En Venus fluefelle trives best der det er gode lysforhold og aller helst sol. Du bør derfor plassere den i vinduskarmen, så den kan få mest mulig lys. Får den for lite lys, vil den ikke trives selv om tilgangen til insekter er aldri så stor.

En Venus fluefelle har det best når jorden er jevnt fuktig. Det er  viktig at du ikke drukner den, da det vil føre til at røttene råtner og blomsten etter hvert vil dø.

Blomster

Blomstene som kommer på Venus fluefelle er veldig stilige. Dessverre må du velge om du vil ha tøffe blomster eller en god fluefanger.

Blomstene stjeler mye energi og vil føre til at planten blir en treig jeger om den har mange blomster.

Kilder